Jannicke skrivit om sina upplevelser på INS:
Da er tiden min ved Thouroughbred Breeding course ved Irish National Stud over. 130 arbeidsdager, ca. 100 forelesninger, 5 skriftlige prosjekter, 5 eksamener, ca 350 hopper bedekket, 90 føllinger… 5 måneder fulle av opplevelser!
Som studenter har vi jobbet fulle dager ved stutteriet og rotert mellom de ulike stallene; føllingsavdelingen, hopper med føll, “barren / maidens”, hingstestallen osv. På kveldstid har vi hatt forelesninger i alt fra reproduksjons fysiologi og DOD’s (Developmental Ortheopedic Disease) til treningsunderlag og beitevedlikehold. Foreleserne har vært veterinærer, hovslagere, trenere, stutterisjefer, industriledere osv. osv., utrolig mange dyktige og inspirerende mennesker som har brukt av fritiden sin til å komme og prate med oss. Å få undervisning hver kveld i det man jobber med på dagtid gir en ny forståelse av hvordan alt henger sammen og det er en veldig morsom og effektiv måte å lære på.
Å jobbe en avlssesong ved et stutteri i et galoppland som Irland er lærerikt på så mange måter. Irene har lang tradisjon og mye kunnskap om avl av fullblodshest, de avler ikke “bare hester”, de avler toppidrettsutøvere. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene og selv om de avler galopphest i stor skala er den individuelle oppfølgingen av hestene alltid tilstede. Irland har ca. 350 avlshingster og ca. 13 000 avlshopper og er det 3. største oppdretterlandet i verden bak USA og Australia, imponerende tall for et lite land og det sier litt om tettheten av hest i dette landet. Irish National Stud ligger i co. Kildare som er kjerneområdet for både avl og trening av galopphester i Irland. Her finner man galoppbanen “The Curragh” der løp som Irish Derby, Irish 2000 Guineas og Irish Oaks avholdes, Horse Racing Ireland og Irish Thouroughbred Marketing har sine lokaler i området og store stutterier ligger som perler på en snor. Det er ingen tvil om at galoppsporten har en plass i hjertet til det irske folket.
Irish National Stud har denne sesongen hatt 8 hingster å tilby oppdretterne, med Invincible Spirit som den beste, dyreste og mest populære. Med “full bok” og en bedekningsavgift på £65 000 er han en av hovedgrunnene til at stutteriet fortsatt står på bena selv om Irland går gjennom en økonomisk krise. Stutteriet er statseid og er derfor i en helt annen posisjon enn de store privateide stutteriene der penger ikke er noe spørsmål. INS er selvfinanisert, dvs at det ikke mottar statsstøtte selv om det er statseid, og er avhengig av turister og populære hingster for å gå rundt. To av stutteriets nye og spennende hingster, Amadeus Wolf og Jeremy, har sine første toåringer denne sesongen, begge viser lovende takter og det er alltid et håp om at man i en ny hingst har den neste Invincible Spirit.
At Queen Elizabeth II under sitt historiske statsbesøk i mai valgte Irish National Stud som et av sine stoppesteder ga stedet uunnværlig PR og det ga oss som jobbet der uvurderlig erfaring som gartnere! Jeg tror ingen av oss noen gang har luket og malt og klippet gress så mye som de første ukene i mai, men TV bildene som vistes direkte i 70 land gjorde det hele verdt innsatsen. Stedet så fantastisk ut, og for oss som var tilstede var det en uforglemmelig dag. Det er ikke hver dag man står 10 meter fra den engelske dronningen og har snikskyttere boende på rommet sitt (rommene våre måtte vi for øvrig evakuere pga fare for utplasserte bomber, og vi bodde på hotell i Kildare de 24 timene før Dronningbesøket)!
Motsatsen til denne store dagen kom to dager før da stutteriet på tragisk vis mistet avlshingsten Verglas da han ble skremt, steilet rundt i boksen og brakk nakken. En ulykke man ikke tror skal skje og som virkelig viser hvor lite som skal til og hvor fort ulykker kan skje når man driver med hest. Verglas var favoritten min blant hingstene, å se han bli løftet opp på lastebilen og kjørt bort var både absurd og hjerteskjærende og det var ikke mange tørre øyne å se denne ettermiddagen. Alle fra ledelsen var tilstede for å si adjø til “the grey lad” noe jeg syntes var flott. I en til tider ganske kynisk bransje varmer det hjertet å se at det faktisk ER hestene som er det viktige, ikke bare penger.
I løpet av kurset blir man vurdert fra uke til uke etter hvordan man gjør det på jobb, i slutten av uken fyller “yard foreman” ut et vurderingsskjema der det settes karakter på ting som punktlighet, arbeidstempo, horsemanship, hvordan man jobber i team, hvordan man kler seg osv. Min definitive favorittuke var min uke som “teasing student”, dvs at man hver dag skal sette opp teasing listen og veterinær listen for stallen man jobber på. I tillegg er man teamleder den uken og skal se til at alle vet hvilken jobb de skal gjøre, ha full oversikt over hester, bokser og paddocker og ha kontroll på hester som ankommer og hester som reiser. I min teasing uke var det gjennomsnittlig 85 hopper på stallen og gjerne 3 – 4 som kom/reiste hjem hver dag. Nok å holde styr på, men utrolig gøy å få bruke hodet!
Jeg elsker føllinger og likte veldig godt nattevaktene, selv om de var laaaaange. 13 timers skift hvor man fysisk må ut å se til hver enkelt hoppe hvert 15. minutt er krevende, men med to og tre føllinger i løpet av en natt går tiden allikevel fort. Det var imponerende og lærerikt å se alle tiltak som gjøres for og minimere risikoen for både hoppe og føll og hvor mange vanskelige føllinger som pga rask og kyndig hjelp endte bedre enn de “burde”.
I løpet av kurset leverer man 5 skriftlige prosjekter som omhandler foring, stamtavleanalyser, følling, teasing og racing. Skal ikke si så mye om disse prosjektene annet enn at stamtavleprosjektet mitt ble til gjennom blod, svette og tårer! Kvelden før dette prosjektet skulle leveres inn hadde de fleste elevene facebook statuser som dette; “pedigree meltdown” og “pedigrees are not my friend”. Et utrolig utfordrende prosjekt der man fikk utlevert stamtavler til 15 hopper og skulle velge to man likte og to man ikke likte. De to man likte skulle man i tillegg velge hingster til basert på stamtavler. Alt skulle selvsagt begrunnes og man skulle forklare hvilken målgruppe man ville solgt avkommene til. Utfordrende og frustrerende; ja! Lærerikt; definitivt!!
De to siste ukene på kurset skal man gjennom fem eksamener. Veterinæreksamen bestod av 40 spørsmål og var laget av stutteriets egen veterinær. Spørsmålene var stort sett om reproduksjon, men inneholdt også emner som generell anatomi og fysiologi. Stable management bestod av en praktisk eksamen og en skriftlig eksamen og inneholdt emner som bandasjering, longering, stalldesign, gjøre klar en hest til salg og anatomi/generelle sykdommer. Den skumleste eksamen var “farriery”, en muntlig eksamen holdt av stutteriets (og en av Irlands beste) hovslager. Martin er en veldig snill, men veldig filosofisk mann med en spesiell væremåte som setter de fleste litt ut av spill i en eksamenssituasjon! Eksamen gikk ut på bl.a. å sette sammen knoklene i et hesteben, navngi knokler og ledd, fortelle om hoven og dens deler, div. sko, alle verktøyene i smien og til slutt vise på en av teaserhingstene hvor man finner diverse skader/sykdommer i ben/høver. Selv hadde jeg halvveis panikk før jeg begynte, da muntlig eksamen ikke er min sterkeste side, og med Martins pokerface hadde jeg mot slutten absolutt ingen idé om hvordan jeg hadde gjort det. Siste eksamen var Chief Executive John Osborne’s skriftlige eksamen på 75 spørsmål som dekket alt vi hadde lært, sett og opplevd i løpet av kurset. En tankevekker av en eksamen. Som en av guttene sa da vi snakket med John senere; “dette er den første eksamen jeg har hatt som ikke lærte meg hvordan jeg skal stå på en eksamen, men som viste meg mine styrker og svakheter”. Formuleringen av spørsmålene og alt han spurte om handlet mer om en generell forståelse av industrien og hesteholdet enn ting man kunne pugge fra lærebøkene. Siste spørsmål var “hva er hingstemannen Daffer’s egentlige navn”, noe bare 4 av 22 elever svarte rett på. Et spørsmål de fleste av oss avfeide som et tullespørsmål, men som John forklarte slik senere; “ dette er en mann dere har jobbet sammen med i 5 måneder, skal man ikke ha såpass respekt for kollegaene sine at man tar seg bryet med og i hvert fall vite hva de heter?”.
Jeg ble bedt om å skrive “en liten tekst” om mine opplevelser ved INS, men de er så mange at det fort kan utvikle seg til en “liten bok”. For å avslutte kan jeg jo raskt fortelle litt om noen av turene vi dro på i løpet av kurset og som var som bonuser etter å ha tilbrakt 5 måneder innenfor stutteriets murer!
Vi besøkte mange stutterier, trenere og galoppbaner den siste måneden av kurset, alle interessante og lærerike, og noen ble rett og slett minner for livet.
Besøket hos den legendariske treneren og oppdretteren Jim Bolger er helt klart et av mine topp 3 favorittøyeblikk fra Irland og jeg tror ikke jeg er alene om å føle det slik. Vi ble vist rundt i stallene, fikk se Jim’s for tiden beste hester og hans helt fantastiske treningsbane som i følge mange jockeyer er en av europas beste. I den store hallen der tredemøllen står var det dekket lunsj til oss og mens vi stod litt andektige og spiste samtidig som vi så på plakater av Jim’s tidligere stjerner som Teofilo og New Approach og filmen om “the master of Cool” spilte på en stor tv-skjerm ble stillheten øredøvende da treneren selv kom inn for å spise lunsj med oss. En helt fantastisk mann med en fantastisk karriere som hadde satt av formiddagen til å svare på alle våre spørsmål!
Gilltown var et av de andre høydepunktene, der vi plutselig stod ansikt til ansikt med Azamour, Dalakhani og superstjernen Sea The Stars (født og oppvokst på Irish National Stud).
Darley's Kildangan stud var helt fantastisk med hingster som Teofilo, Cape Cross, Shamardal og Manduro som perler på en snor. Vi ble mottatt med åpne armer og fikk omvisning i alle stallene.
Det siste besøket, dagen før graduation, er nok allikevel det besøket vi alle vil huske best. Coolmore og Ballydoyle. Bare navnene gir en snev av “goosebumps”, og de lever opp til navnene og mer til. Vi ble vist hingster som Montjeu, Danehill Dancer, Dylan Thomas, Holy Roman Emperor, Fastnet Rock, Excellent Art…listen tar liksom ikke slutt, og den toppes av Galileo. Uten tvil nåtidens mest dominerende avlshingst, med G1 og klassiske seire som bare fortsetter å komme. Galileo var særdeles laid back og vi fikk alle komme frem og ta bilder sammen med han. Å klappe Galileo kan trygt kalles et minne for livet! Coolmore Ireland stallet opp 23 avlshingster denne sesongen, de har fire “covering sheds” og bedekker litt over 52 hopper pr dag på det travleste. De bruker ikke elektriske walkere, hingstene blir longert, leies på tur i skogen og går i paddock hver dag. Coolmore føller ca. 500 hopper hvert år, de har 4 føllavdelinger; en for egne hopper, en høy risiko avdeling, ed middels risiko og en lav risiko avdeling.
Etter lunsj på stutteriet gikk turen videre til Ballydoyle og trener Aiden O’Brien. Han trenger vel ingen nærmere presentasjon, men man kan jo nevne at han har vunnet Irsk Derby de 9 ganger og at han i år i tillegg til vinneren også trente hestene som kom på 2. og 3.plass. Hester som Galileo, Dylan Thomas, George Washington, Giant’s Causeway, Rock Of Gibraltar og Rip Van Winkle har alle lagt grunnlaget for sine karrierer under Aiden O’Briens kyndige blikk. Ballydoyle er et fantastisk treningsanlegg! Milevis med treningsbaner på ulike underlag; gress, woodchip, all weather osv. Svingen i den ene gressbanen er en kopi av Epsom’s Tattenham Corner slik at hestene stiller best mulig forberedt til de store løpene i England. Spa avdelingen inneholder bl. a svømmebasseng, solarium og sauna (!!) for hestene. Vi ble vist stallene, med “millionares row”, som for tiden var overfyllt slik at en del av millionærene måtte finne seg i å stå i stallen ved siden av. Noen av hestene vi så var Misty For Me, So You Think, Roderic O’Connor og Maybe.
Kurset ved Irish National Stud ble avsluttet ved en høytidelig graduation ceremony, der alle årets 22 elever fikk sine sertifikater. 5 av disse med “merit” og 2 “graduated with honours”. Det ble delt ut priser for bl.a beste portfolio, beste “farriery”, “best continous assesments” og beste student.
For avlsinteresserte er dette et perfekt kurs, men det er også nyttig og lærerikt for de som ønsker andre karrierer innenfor galoppsporten. I tillegg til kunnskapen man tilegner seg er kontaktene man får i løpet av disse fem månedene gull verdt. Man møter ledere innenfor alle områder av bransjen, mange av disse tidligere studenter ved INS, og man får venner for livet i medelevene sine som man bor og jobber sammen med og som flesteparten også vil bli viktige brikker i galoppsporten på verdensbasis.
En stor takk til Kirsten Rausing, uten hennes “stipendium til minne om Margareta Wettermark” og hjelp hadde jeg aldri fått denne muligheten og disse opplevelsene. Stipendet er et flott tilbud for skandinaviere som vil “ut i verden” for å lære mer om galoppsporten og jeg håper mange vil søke i årene som kommer!
